Charlie

Man skjønner tidlig at Charlie er annerledes og i begynnelsen tenkte jeg at han kanskje har han en diagnose. Men senere får vi vite om ting som har skjedd tidligere i livet hans som fortsatt preger han og som har formet han til det mennesket han er. Hadde det ikke stått i boka hvor gammel han er, ville jeg gjettet at han var yngre enn 15 år. Det er mye han ikke forstår – om verken seg selv eller andre – men stemmen og personligheten hans forandrer seg i løpet av boka, og det er forfatteren veldig flink til å få fram.

Charlie er veldig smart og får ekstra lekser av engelsklæreren sin, fordi han liker så godt å lese og skrive. Er han lei seg for noe, går han på rommet sitt for å lese bøkene han har fått av læreren.

Charlie er veggpryd, noe som betyr at han er sjenert og liker å holde seg i bakgrunnen. I boka blir han beskrevet slik: «Du ser ting. Du tier stille om det. Og du skjønner.» Charlie er veggpryd fordi han ikke er veldig sosial og ikke har mange venner. Han står i bakgrunnen og ingen legger merke til han. Charlie snakker ikke så mye og han er mye alene. Men han har en fordel ved å være veggpryd; han ser hvordan folk oppfører seg mot andre og han lærer mye om folk når han bare hører på.

Handling og mening om boka

Boka handler om Charlie, en femten år gammel outsider. Han skriver brev om oppveksten sin, familieforhold og vennskap. Han gruer seg til å begynne på High School hvor han er veldig sjenert og upopulær og ikke har noen venner i begynnelsen. Men så møter han Patrick som er noen år eldre enn han og som Charlie blir god venn med. Patrick introduserer Charlie til hans venner. Han blir veldig god venn med Sam som er stesøsteren og bestevennen til Patrick. Sam er veldig pen og Charlie ønsker at de skal bli mer enn venner. Det at Charlie endelig får venner, hjelper han med å bli mer selvsikker og de hjelper han med å oppdage verden rundt han. Handlingen foregår i Pittsburgh, Pennsylvania i USA på begynnelsen av 1990-tallet.

Denne boka er veldig annerledes enn andre bøker jeg har lest. Den er skrevet som et brev, og språket er «enkelt» og «barnslig» fordi det er skrevet akkurat som han tenker. Det tok litt tid før jeg ble vant til denne skrivemåten, men jeg liker boka godt nettopp på grunn av at den er så annerledes. Da jeg var ferdig med boka tenkte jeg at boka var helt grei, men ikke at den var helt fantastisk bra. Men etter noen dager der jeg hadde tenkt mer om hva boka handler om, etter jeg hadde «analysert» den, og etter jeg så filmen, synes jeg nå at boka og selve historien er veldig, veldig bra. Derfor vil jeg absolutt anbefale den.