Videre i boka har Elling funnet ut mer om naboene sine,
eller for det meste diktet opp ting om dem. Rigemor Jølsen er den personen som
Elling følger mest med på. Hun er en gammel dame på rundt 70 år, som minner
Elling om hans mor. Han har fulgt henne på butikken og har
der fulgt nøye med på hva hun har gjort, hva hun skal kjøpe, og lignende. Når
Elling ser at Rigemor stjeler en kaviartube på Irma rakner bildet han har
dannet av henne helt. Han har forestilt seg at hun var en person av bare
godhet, og når det viser seg at hun ikke er det, utløses det en stor reaksjon hos
Elling.
Det har ikke skjedd så veldig mye spesielt videre i boka,
men nå kjenner jeg Elling bedre som person. Han er veldig fantasifull og går
inn i dybden på ting. Da Rigemor hadde sviskeyoghurt i handlevogna går han inn
i dybden på det og tenkte at Rigemor hadde mageproblemer. Hvorfor ser naboene
på TV-programmet om dyr, osv. Han må komme til bunns i dette, og det gjør han
med fantasien hans.
Elling er absolutt ikke impulsiv. Han spiser det samme til
kveldsmat hver eneste dag, og det har han gjort siden han var barn. Pålegget er
alltid det samme, og rekkefølgen han spiser hver brødskive og når han drikker
melka er alltid den samme. Det han
ser på som impulsivt er for eksempel å spise noe til frokost som han ikke
pleier å spise til frokost: «Til frokost
kunne jeg nok eksperimentere en smule, rettere sagt variere. Idet jeg strakte
meg etter boksen med Sunda, kunne jeg brått og uforklarlig (og ofte i rasende
fart) gripe honningglasset eller krukken med bringebærsyltetøy. Jeg tror dette
har med adrenalin å gjøre.» (Side 72)
Dit jeg har kommet i boka har Elling nettopp møtt Eriksen
fra sosialkontoret, så det blir spennende å lese videre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar